Chess.com


Bør man grunnleggende endre det nåværende NAV-systemet?

lørdag 24. august 2013

I vekst og utvikling - del 3: Das Kapital


Das Kapital - sammenhengen mellom vekst og .. kapital.


NEDERST I GATEN OG INN en dør, her finner Robertsen og Fredhaug en liten fabrikk som produserer mekaniske deler til den kinesiske bilindustrien.

R: Først bare, en liten digresjon. - Hvis vi vil at samfunnet skal bli flinkere til å handle økonomisk så må vi kunne forklare økonomiske påstander på en lettfattelig måte. For alle.
F: Selv bloggerne?
R: Selv bloggerne, du nå var jeg smart!
F: Ja.. On with it, shall we?
R: For bare få år siden var det kun peanøtter og erter som ble eksportert fra Mbeki's havn. Men her går det framover.
F: Skulle nesten ikke tro det, tatt i betrakning hvor vanskelig det er for afrikanske stater å bygge opp kapitalen (K) sin..
R: Vel her går det i allefall strålende.
F: Vi repeterer den neoklassiske vekstmodellen:
R: All sparing går til investering (S=I), i samme periode (S(t)=I(t))..
F: .. og investering består av to deler. Utslitt kapital, og tilvekst av ny kapital i denne perioden. Fra sist så kom vi fram til at endring i en variabel over tid kalles 'prikk'. Så I=∂K+Kprikk. ∂ står for depresiering (0<∂<1).
R: Og her kan vi selvsagt skrive om Kprikk til diskret tid, Kprikk=K(t+1)-K(t).
F: Ja men du må forklare hva diskret tid er. Hvis vi tenker oss at tiden er stykket opp i like store biter, så vil forrige periodes tid (t-1) ligge like langt fra t som t ligger fra neste periodes tid (t+1). Det vi nå ønsker å finne er hvilken mengde K som gir likevekt K* over flere perioder.
R: Så hvis vi sier at vi trekker en 45graders linje der K(t) i alle punkt tilsvarer K(t+1). Skal tegne det for deg Fredhaug..

To fabrikkarbeidere går forbi og blir unektelig fascinert av denne rare hvite som skribler på fabrikkveggen.
F: ..så trenger vi bare å definere en kurve ut der kapital er funksjon av seg selv K(t+1)(K(t)), som skjærer gjennom denne. Har rødtusj.


R: La oss fylle kurven med mening. Hvis vi ser nærmere på S, så kan det formuleres på to måter, i tillegg til S=I

  • Sparing tilsvarer den delen av samlet inntekt som ikke går til konsum (C), altså S=Y-C
  • Eller vi kan skrive sparing som konsumert andel (andel 0<s<1) av inntekt Y, så S=sY.
La oss for nå bare si at størrelsen på Y bestemmes av tre innsatsfaktorer. Som før - befolkning N - og kapital. I tillegg tar vi med teknologiske framsteg, A. Så v...
F: Vel, befolkningen består av arbeidende L, og ikke arbeidende. Kun L er en produksjonsfaktor.  
R: Åkei. Så vi kan si at
  • Y(t)=F(L(t),A(t),K(t))
F: F står for ingenting mer enn "funksjon av..". Så vi har at Kprikk=K(t+1)-K(t)=I(t)-∂K(t)=S(t)-∂K(t)=sY(t)-∂K(t). Flytter vi over andre ledd i siste, så K(t+1)=sY(t)+(1-∂)K(t). 
R: Bytter ut Y(t) og
  • K(t+1)=sF(L(t),A(t),K(t))+(1-∂)K(t)
F: En så anvendelig likning at jeg har lyst til å gi den et navn. Og jeg skal kalle den.. (1)

  • K(t+1)=sF(L(t),A(t),K(t))+(1-∂)K(t)                             (1)
R: Jeg må ha meg en pause, damn det er varmt. Så kan vi fortsette med fjerde del.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar